Skrevet av Atle Nørstebø, forretningsutvikler i Oslofjord Varme AS
I Energirapporten nummer 33/24 kan vi lese at Norsk Varmepumpeforening mener det er riktig at fjernvarme ikke likestilles med intern varmepumpe i Energimerkeordningen. Forutsetningen om at kjøpt energi fra fjernvarme er ressurs- og klimamessig dårligere enn fra en varmepumpe i kjelleren, samme hva slags kjøpt energi det er, er feil.
Norsk fjernvarme generelt er ressurs- og klimamessig mye bedre enn varmepumper. Fjernvarme i Norge er basert på å utnytte varme som ellers går til spille eller andre fornybare energikilder som flis og pellets.
Kjøpt ikke-fornybar energi, gass og fossil olje, utgjorde bare 4,1 % av fjernvarmeproduksjonen i 2023. Lokale varmepumper dimensjoneres for 50 % effektdekning og 50 % med elkjele når det er som kaldest. Det betyr at de belaster og ikke av-laster strømnettet når det trengs. Når strømmen som brukes ikke har opprinnelsesgaranti, skal det i henhold til NVEs varedeklarasjon regnes et CO2-utslipp på 599 g/kWh (2023-tall).
Da trenger det lokale varmepumpesystemet en scop på 2,4 for å komme bedre ut enn fossil oljefyring. Det er samme scop som er utredet av Multiconsult på oppdrag fra NVE og ligger ute på nve.no.
Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening nevner også i EnergiRapporten nummer 33/24 at det i Oslo kjøres mye med elkjele når det er kaldt, og at det derfor ikke er nødvendigvis riktig at fjernvarmen avlaster nettet mer enn varmepumper.
Det stemmer at flere fjernvarmeselskaper bruker elkjeler om vinteren, men det gjør de når el er billigere enn bioolje, og det gjør en stor forskjell i forhold til det å spare på elektrisiteten.
I fjernvarmesystemet kan elkjelen slås av og erstattes med en bioolje-kjele, mens en lokal elkjele ikke har den muligheten.
Derfor har fjernvarme en mye større nytteverdi når det gjelder å spare el- og nettkostnader enn varmepumper.
Denne varmepumpen eies av Oslofjord Varme, og er plassert i kjelleren til Entras
bygg på Bryn i Oslo, som huser Vegdirektoratet. Hvis Entra overtar eierskapet til
denne varmepumpen, vil de få et bedre energimerke, fordi de da kjøper kun elektrisiteten
til varmepumpen, og ikke hele energileveransen fra Oslofjord Varme.
Foto: Oslofjord Varme
Oslofjord Varme har levert varme og kjøling til Entras bygg for Vegdirektoratet på Bryn i Oslo i 20 år basert på en varmepumpe med 52 energibrønner og bioolje til spisslast.
Det er flere argumenter for at Entra nå ønsker å overta brønner og varme-og kjøleproduksjonen i kjelleren, men ett av dem er at de kan få et bedre energimerke.
Da blir de bedre stilt overfor kommende taksonomikrav og for å få grønne lån om det blir aktuelt.
Hvorfor? Fordi energien levert fra varmepumpen i kjelleren er kjøpt energi om det driftes av Oslofjord Varme, mens det er bare strømmen til å drive varmepumpen som er kjøpt energi om Entra eier den selv.
Skulle samme varmepumpe telle likt i Energimerkeordningen uavhengig av eierskap, må vektingsfaktoren for kjøpt energi være 0,45.
Når NVE har vært ute og presentert sitt forslag til endringer i energimerkeordningen, har argumentasjonen vært at det blir for enkelt å ”bare” installere fjernvarme for å få et bedre energimerke. De mener det vil gå ut over mer varige tiltak for energieffektivisering på bygningskroppen. Men å ”bare” installere en varmepumpe er altså ok. NVE har feilet på Energidepartementets oppdrag på punktet som gjaldt å fjerne urettferdigheten mellom kjøpt og egenprodusert oppvarming.