Vi trenger ikke bare mer kraft. Vi trenger å bruke den kraften og energien vi allerede har langt bedre enn i dag.
Det er utgangspunktet for dette debattinnlegget fra vår administrerende direktør Yngve Solvang i Finansavisen: Med store varmepumper kan energien i sjøen, i avløpsvannet og i industriens overskuddsvarme varme opp byer og lokalsamfunn. Slik kan vi frigjøre strøm til å bygge Norge videre. Men langsiktige investeringer krever forutsigbare rammebetingelser.
Les hele innlegget her:
Energi har vi – om vi bruker den bedre enn i dag
Fjernvarmeselskapene trenger ikke særbehandling, men vi trenger stabile rammebetingelser for å kunne investere.
Hver eneste dag lar vi verdifull energi gå til spille. Den finnes i sjøen, i avløpsvannet og i overskuddsvarmen fra industrien. Med store varmepumper kan vi foredle denne energien og varme opp byer og lokalsamfunn, og slik bidra til et mer bærekraftig samfunn.
I Sandvika er store deler av sentrum varmet opp av avløpsvannet i Veas-tunnelen. Avløpsvannet gir fra seg varme i rør som snirkler seg under bakken, og under byggene. Den varmen utnytter vi i Oslofjord Varme. Og vi sender den i retur. Slik at de som bor og jobber i området får lune gulv, varme hjem og arbeidsplasser, og kjøling når det trengs.
Da Oslofjord Varme begynte å bygge ut fjernvarmenettet i Bærum på slutten av 1980-tallet, var det fordi kommunen manglet strøm til å utvikle Sandvika. I dag er begrunnelsen like aktuell: strøm er en knapp ressurs og må brukes smartere. Derfor leverer vi fjernvarme fra Hamangfjellet til Sandvika, og snart også til Bekkestua-området. Nylig fikk vi tillatelse til å utvide anlegget i Hamangfjellet. Det betyr at vi kan hente mer energi ut av den samme lokale ressursen og levere varme til flere i tiårene som kommer.
Fjernvarme er allerede en viktig del av det norske energisystemet. Hvert år leverer bransjen omtrent 8 TWh varme. Det avlaster strømnettet med rundt 7 TWh og reduserer de årlige CO2-utslippene med rundt én million tonn. Samtidig bidrar fjernvarmen til å redusere belastningen på strømnettet når behovet er størst, styrke forsyningssikkerheten og sikre at kraftressursene brukes der de gir størst samfunnsnytte. Potensialet for fjernvarme er langt fra uttømt, og vi trenger flere store investeringer for å fortsette samfunnsbyggingen.
For fjernvarme gjør to ting samtidig. Den utnytter energi som ellers ville gått tapt, og den frigjør strøm til å bygge Norge videre.
Det er også grunnen til at Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på fjernvarme som en viktig del av fremtidens energisystem: den gjør det mulig å utnytte lokale og fornybare varmekilder langt bedre enn i dag.
Dette handler ikke bare om én fjellhall i Bærum. Det handler om hvordan Norge skal møte et kraftbehov som vokser raskere enn ny strømproduksjon bygges ut. Mer fjernvarme er derfor en viktig del av løsningen. Og skal vi lykkes med flere fjernvarmeinvesteringer, holder det ikke at politikere ønsker økt fjernvarme. Like viktig er forutsigbare nasjonale rammebetingelser. Samfunnet trenger at noen tør å investere langsiktig. Fjernvarmeselskapene trenger ikke særbehandling, men vi trenger stabile rammebetingelser for å kunne investere. Prosjektet som det vi gjør i Hamangfjellet har en horisont på flere tiår. Da kan ikke rammevilkårene endres av kortsiktige politiske utspill eller skiftende prioriteringer.
Norge er bygget på evnen til å utnytte naturens ressurser. Før var det fossefallene. Nå må vi også bli flinkere til å utnytte energien som finnes på dypet av fjorden og i avløpsrørene under bakken.
Vi klarer ikke å bygge oss ut av kraftutfordringen alene. Til det er fremtidens kraftbehov for stort. Derfor må energipolitikken ikke bare handle om hvordan vi produserer mer kraft, men også om hvordan vi bruker den kraften og energien vi allerede har langt bedre enn vi gjør i dag.
Yngve Solvang
Adm. direktør i Oslofjord Varme
Innlegget ble først publisert i Finansavisen 9. august 2026.